Noen dager i Himmeljegernes verden

Jeg får mange spørsmål om hvordan vi jobber for å holde Himmeljeger-skuta over vannet og fortsatt ha mulighet for å dra ut på spennende ekspedisjoner. Derfor skriver jeg her en liten turlogg fra hvordan vi forbereder oss før foredrag. Forrige uke var det Myrkdalen på vestlandet, mens regnværet "Petra" herjet.

3-4 dager før avreise må jeg ringe Simen og

Mads for å spørre om de vil være med til vestlandet. Svaret "JA" kommer alltid nesten før jeg har fullført spørsmålet. Gutta elsker å holde foredrag, de er også klar over at foredragene er viktig inntektskilde for å øke sjansene for flere turer. Jeg ringer personaltet i boligen der gutta bor og avklarer hva de skal ha på seg og hva de skal ha med seg av både klær, medisiner og duppeditter. Til slutt ringer jeg arbeidsplassene deres og forklarer at de trenger permisjon. I blant litt mye styr når det er 5 foredrag på under to uker, som i senere i høst.

Like viktig som selve foredraget er forberedelsene. Selv om vi nå har holdt foredrag 66 ganger er det alltid viktig å gå igjennom opplegget dagene før selve showet. De to siste dagene før vi skal prate anpasses powerpointen og tema inn mot de forskjellige yrkene vi skal forsøke å treffe. Jeg ringer Mads og Simen dagen før avreise og spør om de har øvd litt hjemme og om de er klare for å levere.

Plutselig får man andre faktorer som spiller inn. Denne gangen er det stormen "Petra" som vanner dalførene med enorme mengder vann og gjør meg nervøs for om vi faktisk rekker frem i tide. Vi hater stress og for å forhindre nettopp det drar vi fra Asker en dag før selve foredraget og booker inn en campinghytte ved Lærdal.

Positive menn

Når vi har kjørt 5 timer i pøsende regnvær kommer vi endelig frem til hytta vi har leid for 525 kroner. Til den prisen tenker du kanskje at man ikke får særlig med hyttekos. Det samme tenkte og opplevde jeg i det jeg kommer inn i den bittelille gule bua som ligger langsmed lakseelva i Lærdal. Veggene var av falmet furu, kjøkkenet hadde tidenes blasseste uttrykk. Innlagt vann, vask eller dusj fantes ikke. Det var sikkert 7 grader inne i hytta og ovnene ble satt opp på maksimalt. Mads setter seg ned i en 80-tallssofa, ser seg rundt og lener seg frem for han smiler og sier: "Dæven, denne hytta her har ALT. Se her a Simen. Ovn og greier!". Simen henger seg på med "Sånn hytte skal jeg kjøpe når jeg blir stor!"

Dagen etter våkner vi i 9-tiden i en blanding av svettelukt og en varme man kun opplever i tropiske strøk. Ovenene som ble satt på max har samarbeidet med lukkede vinduer og forsårsaket saunastemning i den lille bua. Alle er dehydrerte og tørre i munnen når vi spaserer bort til toalett-anlegget på campingplassen. Typisk nok er vannlåsen på en av doene tørket ut, duften som slår mot oss er ekstrem.

Rett før vi drar kjører vi en øving og driller de tingene gutta skal si. Nytt av høsten er at Simen nå også skal forteller at han lærte å prate som syvåring.

Impulsturister

På vei til Myrkdalen tar det egentlig 1 time og 25 minutter. Vi presterer å bruke 5 timer. Kort fortalt kan vi ikke motstå fristelsen av å kjøre opp på Aurlandsfjellet fra Lærdal til Aurland. Volsdsomt spennende landskap der man kjører fra sommer i bunn av dalen med blomster, bier og grønne blader. Før man passerer forskjellige lag med skog oppover mot bjerke og lynglandskapet. På toppen er det månelandskap, megasnøfonner og sikkert 2 plussgrader.

Bilen er stappfull av isbjørnskinn, turutstyr og ski. Derfor legger vi inn en helsepause for bilen og Simen spør om få teste skia. 17.september og Simen flyr rundt på Aurlandsfjellet på Åsnens-Nansen-skiene. Digg for han, kaldt for meg og Mads.

Myrkdalen hotell

Endelig er vi fremme på foredragsstedet. Klokken er 16.00 og det er en time til 130 forventningsfulle lærere fra Stend Videregående Skole fyller salen. Vi stapper i oss 4-6 brødskiver. Sjekker deretter at lyd, mikrofoner, prosjektor, laserklikker, ekstern harddisk, kamera og sceneoppbyggingen fungerer. Alt tar rundt 30 minutter. De siste 15 minuttene bruker vi til å drille åpningsnummeret for Simen og Mads. Jeg sjekker også at gutta er "på" og at de klare for å virkelig vise hvem de er.

Minikrise

Foredraget er i gang. På powerpinten uler Mads som en ulv og janitsjarmusikker er signalet for at Simen og Mads kan komme marsjerende inn på scenen. Publikum reagerer med applaus og smil. Den føste kontakten med de 130 folkene i salen er etablert. Etter 5 minutter merker jeg at powepointen ikke følger mine instrukser, der det skal komme en bildeserie av Simen lyser hele lerrettet nå helt hvitt. Er det mulig? Alltid noe stress med prosjektorer og sånt! Løsningen er å puste rolig, restarte powerpointen og håpe at ting fungerer. De neste 15 minuttene går alt fint helt til "Skiseil-filmen" skal rulle å gå. Opptakene der vi seiler igjennom Nordvestpassasjen vises ikke i det hele tatt. Krise! Merker stresset bygger seg opp i nakken. Hater virkelig teknsike problemer! Velger likevel å smile og informere publilkum at vi tar en 10 minutters teknisk pause før vi forsøker på nytt.

Maksimere muligheter for suksess

Suksessoptimalisering er noe vi har jobbet med i alle år. Simen har sine utfordringer, men ved hjelp av teknikker og folk lærte han seg å gå i 3,5 års alder. Optimaliseringen er noe som gjennomsyrer alt vi forsøker å drive med. Denne gangen handler det om å få powerpoint-presentrasjonen til å fungere og levere. I den tekniske pausen rigger jeg ikke mindre enn 3 datamaskiner klare for prosjektor-test. Den ene fungerer ikke, men det gjør heldigvis de to andre.

I pausen får vi høre at folk er veldig fornøyde både med presentasjonen og med innholdet vi går igjennom. Sykt deilig tilbakemelding når man er stresset for at det teknikse har ødelagt opplegget.

Den siste delen av foredraget går som en drøm, både teknisk og hvordan folk i salen responderer på det vi forteller. Simen og Mads avslutter som vanlig med muskelflexing og luftgitarspilling. Rektoren ved skolen kommer opp og snakker om samhold og glede. Etter foredraget kommer kanskje 50 personer bort til oss og tar oss i hånden og forteller at de er imponert over gutta. Slike tilbakemelinger lever vi lenge på!

Før vi kjører hjemover får vi masse økologisk mat som vi nesten ikke får plass til i vår lille WV Up. Bilturen hjem blir akkopagnert av Knutsen og Ludvigsen med "Kanskje kommer kongen". Full gass hjemover. 5,5 timers kjøring i mørke og øsende regnvær. Ankomst Asker 01.32 på natten. Rett i seng.