Maud tilbake i Asker

Skipet Maud som Himmeljegerne startet sin første ekspedisjon "Himmeljegerne i Nordvestpassasjen" fra er i disse dager svært nære en retur til Vollen og Asker.

Simen og Lars Martin sier det blir svært spesielt å se igjen skuta de så innefrosset i isen i Nordvestpassasjen. Lars Martin sier: "Ja, det er klart at dette er veldig spesielt for oss. Ekspedisjonen i Nordvestpassasjen startet hele "Himmeljeger-greia" for oss. På hvert av de 130 foredragene vi har arrangert i etterkant av turen har vi alltid dratt frem Roald Amundsen og linken mellom Asker og Maud". Skipet er bygget i Asker i 1917.

Hentet fra Wikipedia - https://no.wikipedia.org/wiki/«Maud» ¨

«Maud» var Roald Amundsens båt bygget for hans andre ekspedisjon til Arktis. «Maud» ble bygget hos båtbygger Chr. Jensen i Vollen i Asker. Den var konstruert og ble bygget spesielt for Amundsens ekspedisjon gjennom Nordøstpassasjen.

Båten ble sjøsatt i juni 1917 og døpt av Amundsen selv, ved at han knuste en isklump mot skutesiden:

Det er ikke min akt å håne den edle drue. Men allerede nå skal du få føle litt av ditt rette element. For isen er du bygget, og i isen skal du tilbringe din beste tid, og der skal du løse din oppgave. Med vår dronnings tillatelse døper jeg deg «Maud».

Mens de to andre polarskutene, «Gjøa» og «Fram», ble godt bevart for ettertiden i det historiske, maritime miljøet på Bygdøy, fikk «Maud» en annen og langt mindre glamorøs skjebne. Etter gjennomseiling av Nordøstpassasjen som forløp med atskillige hindre og varte fra 1918 til 1924, endte «Maud» i Nome i Alaska i august 1925. og ble solgt for Amundsens konkursbo. Kjøper var Hudson's Bay Company, som gav den nytt navn «Baymaud» og brukte skuta til transport langs nordvestkysten av USA og Canada. Etter en tid ble hun redusert til radiostasjon og varelager. Hun endte sine dager som vrak på en strandkant i Cambridge Bay på sydsiden av Victoria Island nord i Canada. Hun ble liggende på sjøbunnen der hun sank i 1930, og var et interessant objekt for dykkere som drev med marin arkeologi.